Denne antologien handler om Ola Viker (1897-1972) - i sin samtid en lest og hyllet romanforfatter. I dag nevnes hans navn sjelden - hvorfor? Viker skriver om ting han har erfart: Hvilke fortidens hemmeligheter en skog gjemmer, ondskap og godhet på en norsk storgård, hva fordypning og trygghet kan gjøre med fantasien, og ikke minst hva et flygende åndsliv kan gjøre for en forfatter. Ola Vikers poetiske prosa springer ut av hjemstedets gåtefulle mangfold. Men med sine dype spørsmål favner den alltid videre: Hvordan avgrenses en person? Hvilke kilder kan en forteller øse av? Hvordan felle legitime dommer over sin neste? ?? Ved det gamle dommerbordet i Tingsalen, fra den gang gården var tingsted, kretser Vikers penn rundt mysterier som Ulvegraven og Månemyra - i det skapende mellomrommet mellom natur og kultur. Kraften i forfatterens visjoner er nesten ikke til å tro; leseren forvandles fort til en skikkelse i romanen Kilden: Je trur itte auga mine. Hvem er det som kaverer for auga mine? D