Den første mai 1915 sto min grandonkel Ole Akre, lausungen som var blitt sendt alene fra Rendalen til Amerika før han fylte tolv, overfor sitt livs tøffeste oppgave. Nå var han 39 og personal-direktør i Mexican Light and Power Company. Med trussel om dødsstraff hengende over seg, hadde militante fagforeningsledere satt i gang store streikeaksjoner blant de flere tusen ansatte som Akre hadde ansvar for. De fleste utlendinger hadde dratt fra landet i frykt for det økende gringo-hatet skapt av den meksikanske revolusjonen. Men Ole hadde giftet seg meksikansk og hadde dessuten ikke noe annet å reise tilbake til, verken i USA eller Norge. Hans skjebne var bastet og bundet til dette landet. Det desiderte høydepunktet i Oles liv ser paradoksalt nok ut til å ha vært dødsdagen og begravelsen, da fem spesialbygde trikkevogner trakk ham og begravelsesfølget på en slags 'lit de parade' gjennom sentrumsgatene i Mexico City. Tilsynelatende ble alle minner etter Ole i hans meksikanske familie begravd