Jeg sitter i senga fatet i fanget barberbladet klart Hendene tunge som jord rommet et kott månemørkt Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten. 1969 var også året da mennesket inntok månen. I Onkel Arne og månen kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.