Etter å ha ligget sunket i jorden i over 2000 år ble restene av Babylon gravd fram av arkeologer på begynnelsen av 1900-tallet. Byen er omspunnet med en rekke myter og har en helt særegen plass i vår kultur, å tross av sin plass i den fjerne fortiden. Byen er særlig kjent for Babels tårn, og gjennom uttrykk som «babelsk forvirring» og « det babylonske fangenskapet». Helt fra sivilisasjonens vugge har den vært forbundet med imponerende murer og lusuriøse hager. Men kort etter sin blomstringstid ble denne oldtidens metropolis begravd og glemt. Isteden overtok Babylons renommé som en overflodens og ondskapens by, formet av Bibelens forestillinger. Hvorfor fortsetter Babylon å fascinere helt inn i vår egen tid? Babylon kommer til uttrykk selv i samtidens popkultur: som romskipet Nebuchadnezzar i filmen Matrix, in popkulturens sanger og i romantitler. Vi bygger stadig høyere bygninger og tårn, enten det er i Dubai, Shanghai eller New York. Hvorfor fungerer Babylon så godt som metafor, til å