Snøværet sto som en vegg rundt Elisa. Et øyeblikk var hun redd for at hun hadde hørt en ulv ule, men hun trøstet seg med at det nok bare var vinden. Likevel slapp ikke redselen taket. Hun måtte komme seg løs! Men hvordan? Hesten stampet panisk mot uværet og den dype snøen, men sleden sto bom fast. Hun visste ikke hvem hun syntes mest synd på, hesten eller seg selv, da hun ga etter for gråten. Hvem kunne komme henne til unnsetning her oppe i ødemarken?