For tjuefem år siden kjørte bilene over Rådhusplassen. I Bjørvika var det havneterminal og tung godshåndtering. Mellom byen og fjorden lå en barriere av motorveier, godsterminaler og jernbanespor. Indre by var forurenset og nedslitt. Det var ingen som grillet i parkene, ingen kaffebarer og ingen babyboom i sentrumsbydelene. I dag har Oslo gjenvunnet kontakten med sjøen, og er på vei mot å bli en storby. Byen er blitt grønnere, det er blitt færre biler i gatene og indre by har fått status som attraktiv og dynamisk. Oslo er blitt pusset opp og reparert, foredlet og fortettet. Transportsystemet er radikalt endret og forbedret. Boligbyggingen har skutt i været, og innbyggertallet har økt med to hundre tusen. Det er blitt mer å se på og mer å oppleve. Men det er også blitt tettere mellom husene og trangere om plassen. Presset på byrommene, parkene og naturen har økt, og det samme har temperaturen i byutviklingsdebatten. For tjuefem år siden ble Byplankontoret, Bygningskontrollen og Oppmålin