– Mamma, må jeg være her? Aurora var på gråten da hun satte fra seg selskinnssekken– Foreløpig må du det, svarte Tora og følte med datteren. Så alene hun måtte føle seg. – Vi får se om vi finner en annen løsning senere.– Kommer du og besøker meg? Auroras stemme lød tynn og ynkelig.– Ja, du kan da skjønne det.– Kom ofte.– Ja, vennen min. Tora klemte datteren inntil seg og svelget hardt for ikke å vise hvor tung denne avskjeden var for henne også.
All the categories
