Kunnskapsløftet har som formål å skape endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Gjennom trening i grunnleggende ferdigheter, mer tilpasset opplæring og økt lærerkompetanse skal skolen skape «kultur for læring» fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Kunnskapsløftet innbærer fornyet tillit til læreren som profesjonsutøver. Mens 1990-tallsreformene i norsk skole ga sterke føringer på lærernes og skolens praksis, gir Kunnskapsløftet den enkelte skole frihet til å bestemme hvor store klassene skal være, og lærerne får større muligheter til å organisere og selv velge arbeidsmåter for undervisningen. Sammen med denne friheten følger imidlertid resultatkontroll gjennom nasjonale prøver og ulike brukerundersøkelser. På vei mot Kunnskapsløftet gir en helhetlig innføring i den nye skolereformen og forklarer både den politiske og den pedagogiske bakgrunnen for at den er blitt satt i verk. Forfatterne bidrar med erfaringer, løsninger og utfordringer s