Blondie hadde bakgrunn fra punk/new wave-scenen i New York på midten av 70-tallet, men på deres tredje album var det først og fremst den rene popmusikken som sto i sentrum. Det var en vellykket dreining, både kommersielt og kunstnerisk - Parallel Lines (1978) gjorde bandet til verdensstjerner, med seks populære singler og over 20 millioner solgte album. Med Debbie Harry som iøynefallende frontfigur var Blondie som skapt for et større publikum. Med discobaserte "Heart Of Glass" - en låt som i følge bandet selv var delvis inspirert av Kraftwerk og delvis av The Bee Gees' "Stayin' Alive" - nådde de da også førsteplass i både USA og England. Bandets cover av The Nerves' "Hanging On The Telephone", balladen "Fade Away And Radiate" (med Robert Fripp på gitar) og hits som "Sunday Girl", "One Way Or Another" og "Picture This" er ytterligere bevis for albumets tidløse kvaliteter. Produsent Mike Chapman (The Knack, Suzi Quatro, Sweet) framhevet dessuten bandets glamorøse stil med trekk fra 60-tallets girl groups og Brill Building-skole (Bacharach/David, Goffin/King). Parallel Lines er en ren hitparade av solfylt popmusikk, et album som fortsatt skinner like strålende som i 1978.