Fra "War Pigs" starter ballet med død, ødeleggelse og et gitarriff så seigt at det trues med kvelning, til "Fairies Wear Boots" fader ut knappe 42 minutter senere - det er liten tvil om at Ozzy Osbourne og Black Sabbath med Paranoid skjenket verden et av 70-tallets aller beste rockealbum. Det knusende høye og mollstemte lydbildet, som mørkets fyrste og hans kompanjonger introdusert på det selvtitulerte debutalbumet i mai 1970, ble så til de grader foredlet på denne oppfølgeren, utgitt i september samme år. Bevæpnet med en bråte historiske og minneverdige gitarriff, kvernet ut over tung, tung bluesrock, serverer bandet klassikere som "Iron Man", tittelsporet og allerede nevnte "War Pigs". "Planet Caravan" skiller seg derimot ut som et drømmende, neddempet øyeblikk blant en ellers heftig og energisk samling låter. Tekstene på Paranoid tar for seg det uendelige mørket og overnaturlig redsel, for ikke å snakke om traumer påført av krig, død, kjernefysisk utslettelse, psykiske lidelser og rusavhengighet. Servert med overbevisende autoritet, og et musikalsk bakteppe av de sjeldne, står låtene som en bauta den dag i dag. Enkelte kritikere har riktignok bemerket begrensningene i Ozzys vokal og Tommy Iommis gitarteknikk, men Paranoid er muligens musikkhistoriens beste eksempel på at sluttproduktet kan bli så uendelig mye større enn summen av enkeltdelene. Tross liten - eller nær sagt ikke-eksisterende - støtte fra radiostasjoner, klatret albumet helt til toppen på de britiske albumlistene. Singlene "Paranoid" og "Iron Man" kom seg dessuten inn på de amerikanske hitlistene. Paranoid er ikke bare Black Sabbath mest populære album salgsmessig, det står også fjellstøtt som et av tidenes største og mest innflytelsesrike metalalbum.