Dersom Rosalies yndlingsfarge ikke hadde vært blå, ville hun kanskje aldri ha illustrert historien om «Den blå tigeren» og lagt boken i utstillingsvinduet i den lille papirbutikken sin. Hun ville aldri ha truffet litteraturprofessoren med de asurblå øynene som stormet opprørt inn, veltet et postkortstativ og beskyldte henne for å ha stjålet historien hans. Hun ville aldri ha stått overfor et mysterium. Hun ville aldri ha lett etter sannheten. Og hvem vet? Kanskje hadde hun gått glipp av sitt livs lykkeligste øyeblikk. «En perfekt gave til frankofile, og til alle andre som bare vil hygge seg.» Library Journal Dersom Rosalies yndlingsfarge ikke hadde vært blå, ville hun kanskje aldri ha illustrert historien om «Den blå tigeren» og lagt boken i utstillingsvinduet i den lille papirbutikken sin. Hun ville aldri ha truffet litteraturprofessoren med de asurblå øynene som stormet opprørt inn, veltet et postkortstativ og beskyldte henne for å ha stjålet historien hans. Hun ville aldri ha stått overfor et mysterium. Hun ville aldri ha lett etter sannheten. Og hvem vet? Kanskje hadde hun gått glipp av sitt livs lykkeligste øyeblikk. «En perfekt gave til frankofile, og til alle andre som bare vil hygge seg.» Library Journal