Solo piano er av mange sett på som selve svenneprøven innen jazzen, og noe man ikke nødvendigvis gir seg i kast med i ung alder. Keith Jarrett platedebuterte med solo piano i en alder av 27 år, Chick Corea var 30. Kjetil Mulelid har nettopp rundet 30, men plateselskapet foreslo en solo innspilling allerede for tre år siden. Kjetil var skeptisk, men frøet var sådd, og da pandemien slo til og andre planer måtte settes til side, hadde han plutselig tid og mulighet til å sette i gang. Mesteparten av platen ble skrevet i en hektisk nedstengnigsperiode og spilt inn en dampende het junidag i legendariske Athletic Sound i Halden, på deres karakteristiske Bösendorfer flygel fra 1919. Det låter fantastisk fint, ikke minst på vinyl, og flygelets unike klang gir lytteren følelsen av å sitte nær pianisten og ikke i en konsertsal. «Piano» er både melankolsk og livsbejaende, og utpreget elegant i fremførelsen. Kjetils mesterlige melodiske og harmoniske grep kommer til sin rett, og man hører innflytelsen fra barndommens nærkontakt med klassiske mestere som Debussy, Chopin og Beethoven. Uansett om han holder seg til melodienes rammer eller begir seg ut i ren improvisasjon, så er det en imponerende uanstrengt og selvsikker ro over spillet hans. Kjetil har tidligere gitt ut to kritikerroste plater med sin trio, begge på Rune Grammofon; «Nearly Enough To Buy A House» (2017) og «What You Thought Was Home» (2019).