Damon Albarn og Jamie Hewlett i Gorillaz begynte allerede i 2007 arbeidet med tredjealbumet som den gang gikk under navnet Carousel, senere omdøpt til Plastic Beach - og av Albarn selv beskrevet som deres mest rendyrkede popalbum, en uttalelse som nok spiller mer på intensjonene enn på det ferdige resultatet. Plastic Beach er nemlig et overflødighetshorn av sjangre og ambisjoner, og heller ikke denne gang er duoen alene. Her er gjestenavn som - trekk pusten nå - Snoop Dogg, Hypnotic Brass Ensemble, Kano, Bashy, Bobby Womack, Mos Def, Gruff Rhys, De La Soul, Little Dragon, Mark E. Smith, Lou Reed, Mick Jones, Paul Simonon, sinfonia ViVA og The Lebanese National Orchestra for Oriental Arabic Music. Albumet åpner med strykere og måkeskrik, og gjennom de neste 15 sporene blandes hip hop-beats og smidig pop med alt fra Bollywood og 80-tallssynther til funk og storslagne orkesterbidrag. Førstesingle "Stylo", med Mos Def og Bobby Womack, er en sløy og retro electronica-låt med masse synth og funky refreng. På spretne "Superfast Jellyfish" synger Super Furry Animals' Gruff Rhys side om side med rap-vers levert av legendene i De La Soul, mens Lou Reed spiller sin rolle som sjarmerende grinebiter på deilig syntetiske "Some Kind Of Nature". Fra mørke Demon Days (2005) har Albarn, Hewlett og deres animerte kompanjonger tatt turen ut i solskinnet - vi teller tre knallsterke album på rad, og blir gladelig med.