(Det er jeg, Kristopher Schau, som skriver denne pressemeldinga forresten. Jeg synger i bandet, lager mye av låtene og alle tekstene. Håper virkelig det er masse grammatikkfeil i denne pressemeldinga, sånn at dere kan føle at dere er bedre enn meg. Det har dere fortjent.) Kortversjonen (den eneste du trenger å lese): Pandemien gjorde at vi i The Dogs måtte spille inn vårt niende studioalbum i øvingslokalet. Som alle band som slipper plate synes vi at det er vårt beste album til nå. Langversjonen (kun for spesielt interesserte): Planen, i januar da vi slapp «Crossmaker», var at vi skulle ta alle penga vi tjente på klubbturneen og festivalsommeren og dytte det inn i neste album. For første gang på alle disse åra følte vi at vi kom til å ha nok penger til å kunne tråkke til litt skikkelig. Vi kontakta svensken Chips K som har produsert Hellacopters, Nomads, generelt alt som låter perfekt og begynte å sende demoer over grensa til Sverige. Han var 100% om bord og studio blei booka i Stockholm og Gøteborg for april. Alt var flott. Så kom mars. Covid 19 (heretter, for lesbarhetens skyld, kalt «Hurtigruta») pælma jo alle de planene ettertrykkelig i dass. Ikke bare fikk vi ikke inn penger eller merch-inntekter fra de store byene på turnelista som Oslo, Bergen eller Trondheim siden alt av spilling blei avlyst, men sjølve gullkua, festivalsommeren, røyk også. Vi hadde med andre ord ikke et Kurt Nilsen-size badekar med kontanter å meske oss i. Det blei jo fort verre selvfølgelig. Grensa blei stengt og Chips fikk Hurtigruta. Fristene fra myndighetene var allikevel såpass korte og når ting blei åpna litt så valgte vi å tviholde på håpet. Ingen grunn til ikke å fortsette og utvikle demoene over mail med Chips (heretter kalt «Anne B. Ragde»). 18 demoer ble det etter hvert og Anne B. Ragde var involvert hele veien, men den ihjælpulte Hurtigruta ville jo ingen ende ta, så månedene bare rant på og plutselig satt vi der i oktober uten album for 2021. Gudskjelov var ikke de andre i bandet like glade i å gi opp som meg, så de fikk stabla opp et midlertidig oppsett i øvingslokalet (heretter kalt «tykktarmen») og hanka inn Anders Nordengen (heretter kalt «Times New Roman 12») som kanskje er den som skrur aller, aller fetest lyd om dagen til å komme opp med en løsning som ville funke i tykktarmen. Anne B. Ragde blei informert om at vi utsatte opplegget i Sverige til Hurtigruta var over og ba ham velge låter for 2022-albumet fra de 18 demoene vi hadde jobba med. Komisk nok valgte han IKKE å ha med 6 av våre favoritter. Perfekt! Da kunne Times New Roman 12 få våre favoritter pluss 4 til. Resultatet blei, for vår del i hvert fall, meget overraskende. Konklusjonen var innlysende; band trenger jo ikke studiorom lenger! Betale høl i lomma for et dyrt dumt rom med rævva luft, når vi alle sammen allerede betaler husleie på billigere varianter sjøl (aka tykktarmen)? Skulle det bli en folkeavstemming om temaet så blir det et «nei» i urna fra oss i hvert fall. Det låter jo så...