Gradvis blir leseren klar over at pratmakeren ikke eksisterer, tomsnakket har ikke noe innhold. Fraværende fra teksten, som forfatteren er det, står leseren fram som en pratmaker, selvbedrager og forbruker av det tomme ord. Ubemerket ved utgivelsen fikk "Pratmakeren" stor betydning for absurdistene og de sentrale forfatterne av nyromanen. Etterordet består av Maurice Blanchots essay "Det fåfengte ordet".