De har fjernet utropstegnet i bandnavnet og er ikke lenger så opptatt av guyliner og annet emo-tilbehør, men uten ambisjoner og glitter og stas er Panic At The Disco så absolutt ikke. Dette er deres Sgt. Pepper (Mellotron! Psykedeliske strykere! Kakofoniske klimakser!), bare kvernet gjennom episk 70-tallsrock, la oss si ELO anno Out Of The Blue. Arena-punken deres har fått den samme makeoveren som man tidligere har sett hos Green Day, blink-182, My Chemical Romance og The Killers. De har på sett og vis "vokst opp", men med en overraskende vri: Sanger Brenda Urie og gitarist/tekstforfatter Ryan Ross virker mer avslappet enn på debuten fra 2005, og dermed mer åpne for spøk og moro. De har enorme ambisjoner, og de våger å kødde med dem. Se opp Killers, disse ganske snåle, paniske disco-gutta har planer om å bekle seg med en tittel dere har hatt eierskap til en stund: De vil kunne kalle seg Las Vegas' beste og største band. Pretty. Odd. inneholder singlene "Nine In The Afternoon" og "That Green Gentleman".