The Allman Brothers var kanskje først ute, men allerede med 1973-debuten Pronounced Leh-nerd Skin-nerd feide Lynyrd Skynyrd all tvil til side: Det var disse gutta som skulle bli sørstatsrockens gallionsfigurer. Bandet var fullt av førsteklasses musikere som skilte seg ut ved at de først og fremst var rockere, og med uforliknelige Ronnie Van Zant i front gikk de sine egne veier. Lynyrd Skynyrd skapte et univers som var svingende, varmt og marinert i whiskey, hvor bredbent rock og boogie la det perfekte fundamentet for Van Zants sørstatspoesi og det legendariske gitarspillet til Gary Rossington og Allen Collins. Alle kjenner "Free Bird", alias verdens mest etterspurte rockelåt, og det ni minutter lange eposet er utvilsomt en klassiker av de helt sjeldne. Samtidig er Pronounced Leh-nerd Skin-nerd så mye mer. Under ledelse av produsent Al Kooper (Blood, Sweat & Tears, Bob Dylan) ble det rufsete lydbildet sprinklet med blant annet piano og mandolin, og albumet byr på reine paraden av rockegull - fra heftige gladlåter som "I Ain't The One" til de vidunderlige balladene "Tuesday's Gone" og "Simple Man". Musikken er rått fengende og rørende følsom, med en uanstrengt sjarm som er forbeholdt de aller, aller beste.