Mindre enn fem måneder etter "coveralbumet" Americana (2012) kliner Neil Young og Crazy Horse til med Psychedelic Pill, innspilt rett etter forgjengeren i studioet Audio Casa Blanca. Dette er det første hele albumet med hele Crazy Horse siden 1996, og musikalsk legger albumet seg et sted mellom, tja, Ragged Glory fra 1990 og Sleeps With Angels fra 1994. Her er korte, konsise rockere med plenty rufs i kantene, men også lengre spor - mye lengre - der gitarjamminga strekkes ut i det hypnotiske. (Aller lengst? Åpningslåta "Driftin' Back" som klokker inn på imponerende 27:35.) Psychedelic Pill er utvilsomt en monumental affære i både omfang og lydbilde, men i løpet av albumets halvannen time er det også rom for delikate øyeblikk. Tekstlig er det den mimrende, meditative Young som er mest fremtredende, utvilsomt inspirert av arbeidet med selvbiografien Waging Heavy Peace. Som han sier i albumets første spor: "Dreamin' 'bout the way things sound now/Write about them in my book". Også "Born In Ontario" trekker linjer til boka, og peker dessuten tilbake til Neils kanskje første (og beste?) selvbiografiske låt, "Don't Be Denied" fra livealbumet Times Fade Away (1973). Albumet er produsert av Neil Young i samarbeid med John Hanlon (Stephen Stills, R.E.M, Gillian Welch, The Beach Boys) og Mark Humphreys. Og joda, hovedpersonen selv er fortsatt beundringsverdig engasjert i kampen for bedre lyd ("When you hear my song now/You only get five percent/You used to get it all").