Punktum midt i en vakker setning
Skal jeg bare fortsette? Som om alt er ved det samme? Som om solnedgangene er de samme og steinene fortsatt ligger som et perlekjede langs fjellets nakke? Som om gresset duver i vinden på samme måte, og grusveien svinger seg til høyre i akkurat samme vinkel rett ved der du løftet en tafatt hånd til meg da jeg dro? Skal jeg bare ta én dag av gangen? Skal disse armene bare omfavne en annen som venter på kaia, stryke ham over kinnet, skal leppene mine smile helt naturlig til ham, skal jeg forme ord som beskriver denne sommeren, det jeg kan fortelle fra denne sommeren? Alt det andre, alt det jeg aldri kan fortelle og aldri kan glemme, skal jeg bare legge det bort? Etter et samlivsbrudd rømmer Mattias spontant til sin eldre grandtante Maria på ei øy i havgapet. Han aner ikke hvorfor han drar dit og har ikke vært der siden han var liten, men på øya snubler han over Marias egne hemmeligheter og traumer. Sammen lærer Mattias og Maria noe viktig om tap, savn og forskjellen mellom det å være ens