«Hey! I got some news for you», synger gitarist/sanger/ låtskriver Monica Heldal i åpningen på sangen «Peacetown» på det nye albumet Ravensdale, og fortsetter «I hope this letter finds you well?». I et populærmusikalsk perspektiv er det lenge siden sist vi hørte fra Monica Heldal, gitaristen som lyktes med å skape en levende musikalsk legende lenge før hun albumdebuterte med Boy from the North i 2013. Folk med onde hensikter har rukket og starte og tape en verdenskrig på den samme tiden som det har tatt siden Bergens-musikeren slapp sitt andre album, The One in the Sun (2016). Siste gangen jeg så og hørte Monica Heldal var i en gigantisk lavvo ute i de store skogene utenfor Avesta i Dalarna i Sverige. Omstendighetene var den mørkeste vinteren og lavvoen var opplyst og oppvarmet på en slik måte at man kunne føle seg transportert til et kapittel i det som muligens kalles «Svenske folkeeventyr». Monica innfant seg på scenen som en slags hildring utstyrt med akustisk gitar. Det er mulig det inntrykket også ble forsterket av at den svenske whiskyen «Box High Coast» visste seg å være aldeles utmerket? Men i det lange bakspeilet er jeg sikker på at jeg opplevde det jeg hørte og så denne iskalde kvelden, at et ganske opprømt og høylytt publikum dempet seg og lyttet. At de forstod at gitarløpene som sprang ut av Monicas gitar ikke var hverdagskost, at de plutselig ble konfrontert med en som virkelig spilte gitar. Ikke bare akkompagnerte seg selv etter mer eller mindre beste evne. - Jeg tror ikke jeg er noe spesielt bra gitarist, det er ufortjent at det har blitt oppfatningen, kontrer Monica, - jeg har vært interessert i visse typer fingerspill og andre gitartuninger og den slags, men når det kommer til mer gitar-nerdete saker, gitarmerker og den slags, så er jeg ikke akkurat der. Uansett må det settes på kontoen til det oppsiktsvekkende uvanlige at Monica i ung alder hadde tilegnet seg de akustiske gitarteknikkene til den irske bluesrockgiganten Rory Gallagher (1948-1995), og deler av hans repertoar. Nok til at hun kunne spille på den klubbscenen i Irland som holdt liv i Gallaghers musikk tiår etter at han døde, altså bare 47 år gammel. Da Monica Heldal endelig albumdebuterte i 2013, vanket Spellemannpriser, i sjeldent flertall, knallkritikker, og invitasjoner til store festivaler og turnéer med store artister, spesifikt Ben Howard i Europa og uker på veien i USA med John Butler Trio. - Det var morsomme opplevelser å ha fått med seg, men jeg har aldri drømt om å bli noen stor stjerne, forskjellige ting gjorde at jeg fant ut at jeg trengte en timeout etter 2016. Det inkluderte at Monica hadde fått trøbbel med hørselen etter å ha stått i for høy lyd, pluss at hun i disse årene har rukket å få familie. Men dette har likevel ikke holdt henne borte fra selve musikken, sakte men sikkert har hun i samarbeid med gitarist og produsent Cato «Salsa» Thomassen utviklet og spilt inn sangene som er å høre på det nye, tredje albumet. Finpusset i Thomassens studio, først...