Med RØD avslutter Krzysztof Kieslowski sin farvetriologi over den franske revolusjons fundamentale begrep; frihet, likhet og brorskap. Den unge fotomodellen Valentine kjører ved et uhell på en hund - den blir skadet og hun kjører den hjem til eieren. Slik treffer hun den pensjonerte dommer Kern, og de to utvikler et vennskap. Fotomodellen Valentine Dussaut og jus-studenten Auguste Bruner bor i nærheten av hverandre i Geneve. Ofte krysses veiene deres, men de kjenner ikke hverandre. Begge to har forhold som ikke går helt knirkefritt. En kveld Valentine er ute og kjører, skader hun en hund. Hun bringer den tilbake til eieren, en pensjonert dommer, som sier at hun kan gjøre hva hun vil med den. Valentine tar hunden, Rita, med til behandling og beholder den etterpå. Men en dag rømmer hunden, og Valentine finner den igjen hos dommeren. Hun oppdager at dommeren, Joseph Kern, ikke har helt rent mel i posen. Allikevel blir hun mer og mer opptatt av denne bitre mannen. Auguste blir også en del av dommerens liv og sistnevnte legger sammen to og to. Filmen Rød handler egentlig om hvordan noen mennesker synes å være født i feil tid. Hva ville skjedd om dommeren hadde vært født førti år senere? Sett på en litt annen måte kan en undres på om ikke Augustes liv er en repetisjon av det dommeren har gjennomlevd. Eksisterer egentlig Auguste? Et annet tema er brorskap (som er betydningen til den røde stripen i det franske flagget). Valentine vil så gjerne tenke på andre, men hun ender opp med å tenke på andre sett fra sin synsvinkel. Hun kan ikke annet, heller ikke vi. Her melder spørsmålet seg: Selv når vi gir av oss selv, er det ikke slik at vi gjør det fordi vi gjerne vil gjøre oss høye tanker om oss selv? Hovedbestanddelene i Rød er røde, men ikke filtrene. For eksempel en rød hundelenke, røde klær eller en rød bakgrunn. Fargen er ikke ment å være dekorativ, den spiller en dramatisk rolle: Fargen betyr noe. "Stilistisk er Rød mesterlig. Kieslowski henter frem speil, prismer, ulike objektiver og lar hendelsene reflekteres og filtreres slik... Rød er kronen på trilogien, et fremragende eksempel på den europeiske filmen på sitt beste og mest særpregede." (Per Haddal, Aftenposten)