Anne Appelbaum, forfatter av internasjonale bestselgere som Gulag og Jernteppet, forteller i denne boken den rystende fortellingen om en av Stalins største forbrytelser, som gir ubehagelige resonanser i dagens Europa. I 1929 startet Stalin kollektiviseringen av landbruket - i praksis en ny revolusjon. Politikken tvang millioner av bønder fra gårdene over til store landbrukskollektiv. Resultatet ble den mest dødelige hungersnød i europeisk historie. Mellom 1931 og 1933 sultet minst fem millioner mennesker i hjel. Men i stedet for å sende hjelp, benyttet sovjetstaten katastrofen til å kvitte seg med et politisk problem. Anne Applebaum hevder at mer enn tre millioner av de døde var ukrainere som ikke var tilfeldige ofre for en dårlig politikk, men at staten hadde som bevisst politikk å drepe dem. Applebaum beviser hva man lenge har hatt mistanke om: Etter en rekke opprør i provinsen, satte Stalin seg fore å ødelegge ukrainsk landbruk. Kreml lukket republikkens grenser og tok kontroll over all tilgang på mat. Sulten satte raskt inn, og folk spiste hva som helst: gress, trebark, hunder, lik. I enkelte tilfeller drepte de hverandre for å få noe å spise. Rød sult skildrer, nådeløst og presist, vanlige menneskers kamp for å overleve ekstraordinær ondskap. I disse dager har Russland, Sovjetunionens arvtaker, nok en gang blikket rettet mot ukrainsk selvstendighet. Applebaums besettende fortelling gjenoppvekker en av de verste forbrytelsene i det tjuende århundre, og viser hvordan den peker frem mot nye trusler i det tjueførste. Anne Appelbaum, forfatter av internasjonale bestselgere som Gulag og Jernteppet, forteller i denne boken den rystende fortellingen om en av Stalins største forbrytelser, som gir ubehagelige resonanser i dagens Europa. I 1929 startet Stalin kollektiviseringen av landbruket - i praksis en ny revolusjon. Politikken tvang millioner av bønder fra gårdene over til store landbrukskollektiv. Resultatet ble den mest dødelige hungersnød i europeisk historie. Mellom 1931 og 1933 sultet minst fem millioner mennesker i hjel. Men i stedet for å sende hjelp, benyttet sovjetstaten katastrofen til å kvitte seg med et politisk problem. Anne Applebaum hevder at mer enn tre millioner av de døde var ukrainere som ikke var tilfeldige ofre for en dårlig politikk, men at staten hadde som bevisst politikk å drepe dem. Applebaum beviser hva man lenge har hatt mistanke om: Etter en rekke opprør i provinsen, satte Stalin seg fore å ødelegge ukrainsk landbruk. Kreml lukket republikkens grenser og tok kontroll over all tilgang på mat. Sulten satte raskt inn, og folk spiste hva som helst: gress, trebark, hunder, lik. I enkelte tilfeller drepte de hverandre for å få noe å spise. Rød sult skildrer, nådeløst og presist, vanlige menneskers kamp for å overleve ekstraordinær ondskap. I disse dager har Russland, Sovjetunionens arvtaker, nok en gang blikket rettet mot ukrainsk...