Gyldendals klassikerslipp våren 2014.Reisen til nattens ende vakte sensasjon i Frankrike ved utgivelsen i 1932 og blir regnet som Célines (1894?1961) hovedverk. Bokens jeg ? den underlige Bardamu ? går fra den ene rystende opplevelsen til den andre. Over skildringene hviler et uvirkelig skjær. Boken blir en eventyrlig pikareskroman i svart, der mennesker og ting endevendes og fordreies slik at vrangsiden ? som kanskje allikevel er den rette ? kommer ut. Céline brukte et vell av selvbiografiske elementer fra en omtumlet tilværelse som soldat, reisende i Afrika, lege for fattige i Paris og ansatt ved Folkeforbundet.Selv i dag virker boken som et slags våkent mareritt. Bare én ting er sikkert: En sterkere og mer buldrende bekmørk leseropplevelse skal man lete lenge etter.