Er det noe poeng i å kritisere religion?Betyr ikke det bare at en masse mennesker blir lei seg? Blir ikke alle lykkeligere om vi lar hverandre være i fred? Kan man egentlig kritisere tro? Hvor går grensen mellom argumenter og sjikane? Er det forskjell på religioner som en maktfaktor i samfunnet og privat nyreligiøsitet? Med egne erfaringer både som sterkt troende og utbryter, tar Gunn Hild Lem for seg temaet religionskritikk.Les boka og gjør deg opp en egen mening!