Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Boka vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag.Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belys