Rettsstaten bygger på at vi har sånn noenlunde oversikt over de reglene som gjelder oss. Men det har vi jo ikke, så komplekst som samfunnet er blitt, og så reguleringsivrige som handlekraftige politikere er. Hva skal vi da gjøre? Hvordan skal vi unngå å trampe over juridiske grenser vi ikke ante gikk der de gikk? Anine Kierulf har lenge hatt som prosjekt å fortelle folk hvor jusens grenser går, og hvorfor de går der de går. Mellom disse permene har vi samlet flere av Anines tekster om ulike emner. Underveis i boken gir Anine oss overraskende eksempler og stiller spørsmål som hvorvidt det egentlig er mulig å bake seg til bedre ytringsfrihet? Hvordan det rettssøkende publikum (det er deg!), påvirkes av at god latin har blitt helt gresk når lovene blir flere, lenger og kommer fra nye steder? Hvorfor blir vi så sinte på hverandre i sosiale medier, og hvilke lover skal til for å fikse det? Kan bokbrenning være viktig når bokbål bare er dumt? Var Koronaloven helt krise, eller bare helt krise