"Sound er jeg helt rævva på å beskrive. Men det er jo definitivt mer AOR enn INDIE i hvert fall. Det kan man si, fortsatt retro som er best." Sitatet over er Mats Mentzen Wangs forsøk på å beskrive soundet på det kommende albumet Rock Omelette, oppfølgeren til EP-en Scuzz fra 2018. Den unge låtskriveren som uforvarende ble booket til en håndfull bransjefestivaler basert på noen soveromsdemoer i 2015 – og dermed måtte stable et band (Mats Wawa om noen lurte) på beina – har blitt voksen og har hørt mer på voksenmusikk. Om det er AOR, slacker soul eller rett og slett bare classic rock, får lytteren avgjøre. Hva du enn kaller det er plata stappfull av godlåter. Fra en halvannen minutts lang rockeopera om French og Moland, via låta «Canned Heat» som høres ut som...ja du skjønner, og til førstesingelen «Sparkly Eyes», som er noe av den flotteste blåøyde soulen gitt ut her til lands, med strykere tilsynelatende importert fra syttitallets Philadelphia. Når man leser inspirasjonskildene bandet trekker frem, er det ikke overraskende at plata har endt opp som en eklektisk samling låter: Elton John-skiva Tumbleweed Connection trekkes frem sammen med navn som Laura Nyro, Lee Hazlewood, The Byrds og Jessica Pratt. Likevel bidrar den uskyldsrene naiviteten som alltid har vært bandets varemerke til å holde det hele sammen, ledet an av frontmann Mats’ karakteristiske stemme.