Det er som om beina ikke helt er nedi bakken, når hun løper, når hun går. Som om alt er litt for nært når hun skal over gata, hun snubler, feilberegner når hun skal gripe etter noe på butikken. Som om hun egentlig ikke har lov til å være her. Hun vet ikke hva hun skal kalle følelsen, det er en slags redsel, eller angst? Hun skjelver liksom inni hendene, under huden, det synes ikke men det er sånn det kjennes, at hun skjelver lett hele tiden. Det var ikke sånn hjemme. Hun forstår ikke hva det er. Er det alt som er fremmed og nytt, byen, språket og landet, eller er det inni huset, å ha kommet hit til Paolo, som gjør henne sånn? Val på tjuesyv kommer til Milano for å bo der med Paolo, som hun nylig har møtt i Oslo. Val er tegner, Paolo er kurator i et stort, familieeid kunstgalleri. Val har vokst opp med en tante i et rekkehus på Ski. Foreldrene dro til Silicon Valley for å jobbe da hun var tre. Siden har hun knapt sett dem. Val vet ikke hvordan kjærlighet kjennes, hun vet bare at hun vil