New Yorks aller kuleste vender tilbake med oppfølgeren til braksuksessen Is This It fra 2001. Det er lenge siden en debutplate ble hyllet på samme vis som denne. Fabrizio Moretti, Nikolai Fraiture, Albert Hammond Jr., Julian Casablancas og Nick Valensi ble superstjerner på null-komma-svisj. De gjenskapte en periode i musikkhistorien, som siden har fått sin revival, på friskt og imponerende vis. Enkle, fengende gitarriff som repeteres til det ikke er mer kraft i dem, har vært en del av rocken siden Chuck Berry og Bo Diddleys dager, men har sjelden vært så iørefallende som i Strokes post-punk versjon. Room on Fire bygger videre på sin forgjenger. Den er umiddelbar, men finner først sin plass i lytterens hode etter et uttall gjennomlyttinger. På mange måter har de ekspandert sitt uttrykk samtidig som de blir ved sin lest, blir ved det de kan - vokalist Casablancas synger med sin desperate stemme over et band som bare låter bedre og bedre, tightere og tightere. I tillegg er det en tyngre, mer kraftfull utgave av kvintetten vi møter denne gang. Litt lavere tempo, litt mer trøkk. Og akkurat like fabelaktige melodier.