The Whitest Boy Alive har siden debuten Dreams blitt et firemannsband, og spilt inn oppfølgeralbumet Rules i Mexico og Berlin. Der førsteskiva ble unnfanget i studio og turnert i det tilsynelatende uendelige, har gutta denne gang spunnet videre på ideer de fikk i løpet av nevnte turné. Postpunken står i sentrum også denne gang - fortsatt minimalistisk og tidvis småkjølig, men enda mer poppa og dansevennlig enn sist gang. Erlend Øyes sarte vokal ligger fint i front, og bidrar til å myke opp lydbildet, mens synthen til nykommer Daniel Nentwig gir det hele litt mer kjøtt på beina.