Hvorfor er Russland så forskjellig fra det øvrige Europa? Hvorfor har demokratiet hatt så store vanskeligheter med å slå rot i den russiske jord? Hvorfor anser russere flest seg som ulike fra oss øvrige europeere? Skal man nærme seg et svar, må man gå til historien. Halvor Tjønn har skrevet den første bredt anlagte boka på norsk om Russlands tidlige historie. Det er en fortelling om fyrstene, menneskene og slagene som vevde det tidlige Russland sammen i et nasjonalt, økonomisk, sosialt og mentalt fellesskap. Russland som stat ble dannet i tidlig middelalder av de skandinaviske vikingene. Forbindelsene med Europa var tette og gode. Da norske sagakonger hadde vanskeligheter på hjemmebane, var det store riket i øst det naturlige tilfluktsstedet for dem. Siden fulgte dramatiske hendelser som førte til at Russland og Vest-Europa skilte lag. I årene 1237-1240 feide det mongolske herjingstoktet over Russland og la mange av de praktfulle byene i aske. Det russiske middelalderriket ble nå en del av et enormt mongolsk verdensimperium med sentrum i Mongolia og Kina. Det skulle ta 200 år under mongolenes jerngrep før det igjen dukket opp noe som liknet på en selvstendig russisk stat. Denne staten fikk sitt sentrum i Moskva. I løpet av de neste hundre år lyktes det fyrstene i Moskva å bygge opp en mektig stat, men i stadig kamp mot mongolske og tatarske armeer, og mot den litauiske og den polske staten. Midt på 1500-tallet dukket det opp en hersker som igjen gjorde Russland til en europeisk stormakt. Han er blitt kjent som Ivan den grusomme. Russland blir til er første bind i en trilogi om hele Russlands historie