Hva låtskriving angår er det vanskelig å toppe denne 1979-klassikeren fra Neil Young og Crazy Horse. På Rust Never Sleeps, hovedsakelig innspilt live, går nemlig Young, bassist Billy Talbot, trommis Ralph Molina og gitarist Frank "Pancho" Sampredo til frontalangrep med variert arsenal. Den akustiske åpningslåta "My My, Hey Hey (Out Of The Blue)" får sitt rocka motstykke i wagnerske riff og rytmer på den avsluttende tvillinglåta "Hey, Hey, My, My (Into The Black)", mens "Ride My Lama" er rufsete nok til å holde den syrete teksten på landjorda. Ellers beveger Young seg fra genial surrealisme på "Pocahontas" til skarpt narrativt perspektiv på "Powderfinger", og så over i rollen som vittig samfunnskommentator på "Welfare Mothers". Et litt schizofrent album? Jo da. Men herlighet, så bra.
All the categories
