Aggi og Carl er gift med hverandre og lever et hektisk, vellykket, moderne forstadsliv som småbarnsforeldre med to barn, et på seks år og et spedbarn. Lykken og harmonien får imidlertid ikke dominere lenge, for snart blir det klart at spedbarnet har kolikk og at Aggi sørger over sin mors død, en sorg Carl ikke makter å hjelpe henne med, en sorg hun må bære alene. Det er i denne skjøre situasjonen at Aggis gamle bestevenninne Barbro dukker opp med gamle minner ladet med erotikk og svik, og trigger den gifte venninnen til å slukke sorgen og kurere sin ensomhet med internettsex på diverse chattekanaler og med tilfeldige sexpartnere hun treffer på nettet. Romanen er overbevisende og nådeløs i sin skildring av Aggis desperasjon og ensomhet, og av det moderne livets hulhet og tilsynelatende lykke. Men det som kanskje griper aller mest er den nyanserte skildring av vennskapet mellom Aggi og Barbro, av det subtile forholdet mellom venninnenes omsorg og undertrykking, mellom vennligsinnet hjelp