Berliac fanger på personlig vis tidsånden i sitt første fulle tegneseriealbum. Gjennom en rekke enkelthendelser følger vi kunstneren Sadbøis voldsomme liv. Underveis tematiserer Berliac rundt grensegangen mellom virkelighet og kunst, og tendenser rundt voldsromatisering i kulturen. Samtidig behandles også flyktningproblematikk og utfordringer rundt kriminalomsorg. Berliac er ikke redd for å være kontroversiell i behandlingen av temaene, og henter inspirasjon fra japanske pulpserier både visuelt og tematisk. Måten han filtrerer inspirasjonskildene på er imidlertid unik, og han fremstår som en særpreget stemme.