Saint Bartlett åpner mer grandiost enn vi er vant til fra Damien Jurado. "Cloudy Shoes" er storslagen, men allikevel med en aura av noe beskjedent og hjemmesnekret. Det samme gjelder resten av albumet. Produsent Richard Swift, som i likhet med Jurado befinner seg i Secretly Canadians artiststall, gir låtene et Phil Spector-aktig lydbilde. Man skulle tro at det var flere folk involvert, men albumet er faktisk innspilt med bare de to. Damien blir dermed noe mer enn "bare" en minimalistisk indiefolk-kar med gode historier - tekstene holder samme standard som før, men de får denne gang utfolde seg i et noe større landskap.