De fleste pedagoger er klar over at omverdenen og den kulturen et menneske lever i, har betydning for hvordan man lærer og utvikles. Men hvordan ser egentlig samspillet mellom læring og omverdenen ut? Og hvilken innvirkning har tradisjoner, forventninger og kommunikative miljøet på læring? Det er slike spørsmål som reises i denne boken av den svenske forfatteren Roger Säljö.

Han argumenterer for at menneskers læring bør forstås i et kommunikativt og sosiohistorisk perspektiv, og han begynner langt tilbake og viser hvordan kunnskap og metoder har utviklet seg gjennom historien. På bakgrunn av de observasjonene som presenteres, blir det tegnet et tankevekkende og utfordrende bilde av menneskets muligheter og begrensninger.


Hva var gode lese- og skriveferdigheter for femti år siden, og hva kreves i dag? Hvordan lærer man i et samfunn som ikke bruker skrift eller andre teknikker for å kommunisere? Hvordan formes vi av språk, teknikk og kultur? Vår hjerne er ikke blitt større eller bedre på de siste årtusener, men likevel utvikles stadig nye kunnskaper og avanserte metoder med utrolig fart.


Mennesket har en utrolig evne til å utvikle og bevare kunnskaper og innsikter i hodet og ferdigheter i kroppen, og spesielt evnen til å skape stadig mer sofistikerte redskaper utenfor oss selv. Som en følge av denne rastløse utviklingen endres hele tiden vår måte å lære og tenke på.