Roy Anderssons tredje film er en gedigen kunstnerisk suksess - et banebrytende mesterverk som er like formfullendt som et stykke Kubrick, Tarkovsky eller Sokurov. Sanger fra andre etasje består av 64 totalt uklippede scener med stille, fast objektiv og kun én kamerakjøring. Andersson har i denne filmen rendyrket den tablåaktige stilen som startet i Gilliap fra 1975, og mange år senere ble fullt utviklet i kortfilmene "Någoning har hänt" og "Härlig är jorden". Opplevelsen blir ofte beskrevet som å betrakte et maleri, og scenene i filmen er like kompromissløst utformet som hos en møysommelig bildekunstner. Formen overskygger likevel ikke innholdet - det stillestående alvoret, de dystre scenene og den underliggende humoren som gjennomsyrer filmen. Scenene knyttes sammen av historien om Kalle, en mislykket møbelhandler som har satt fyr på forretningen for å innkassere forsikring. Han sliter med sin sønn som ligger stum på et psykiatrisk sykehus siden han har skrevet dikt og "blivit snurrig". Det er sønnen som uttrykker kimen til håp i filmen gjennom et sitat av den peruvianske dikteren César Vallejo. "Älskade vare den som sätter sig!" uttrykker en hyllest til menneskelig stahet og motstandsvilje. Denne filmen leveres med svensk cover.