Dette er en uvanlig historie fra krigens dager. Den gang Norge ble okkupert og hærtatt av mennesker som hevdet og tenkte annerledes enn hva de fleste gjør i dag. Eller bruker vi bare andre ord og uttrykk på noen av de samme, gamle tankene? Med andre bokstaver, men fra det samme, gamle alfabetet? Boka er basert på virkelige hendelse - som noen og enhver kan kjenne seg igjen i. Men den er også en skildring av hverdagslivet under krigen. Det som ikke i samme grad, er skildret av historikerne. Slike hendelser som kunne hende nesten for hvem som helst og hvor som helst. Både hos enkeltmennesker og rundt omkring i familiene - over alt rundt oss. Forfatteren lar en liten gutt være hovedperson i fortellingen. Derfor blir alt rundt ham oppdaget og vurdert med barnets øyne. En liten gutt som ikke kjenner annen virkelighet enn den som eksisterte rundt han - gjennom de fem krigsårene. Det uvirkelige blir på en måte barnets eneste og sanne hverdag. Men etter hvert som krigens detaljer blir til måne