«Jeg bruker ordene slik jeg bruker medikamenter, grafser til meg en håndfull, hiver dem i meg og håper det beste.»I denne romanen introduseres vi for Stig Sæterbakkens alter ego, Sauermugg. Boken er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangende er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste. En gripende fortelling om et menneske i eksistensiell nød, preget av stor språklig kraft, intense beskrivelser av maktens og kjærlighetens mekanismer og en god dose beksvart humor.«Jeg forsøker å skrive meg bak disse begrepene. Sauermugg» er en raljering over det gode og det onde. Det er en avledningsmanøver når vi snakker om vår tid som verdiløs. Vi bør forholde oss til de samme tingene uten å bruke merk