Barnevernet utvikler seg mot en barne- og familietjeneste (barnevern, familievern og psykiatri) som må svare på tidens krav om mer demokratiske og brukerorienterte behandlingsmetoder. Der det gamle barnevernets modus var preget av mistanke og problemer, prøver de nye metodene å utløse tilgjengelige ressurser i familie og nettverk. Et moderne hjelpesystem må også være opptatt av vitenskapelig forankring. Noen metoder har sitt fokus mer på de demokratiske idealene. Familierådslag er en beslutningsprosess der barn, foreldre og utvidet familie er aktive parter i rådslagningen. Meldingsmøter brukes for å avklare grunnlaget for meldingen til barnevernet og for å mobilisere nettverket til å ta ansvar. Flip-Over er en nettverksbasert metode som søker å skape endringer i hverdagslivet til vanskeligstilte ungdommer. Tiltaksplaner drøftes som et praktisk hjelpemiddel i organisering og oppfølging. Marte Meo (latinsk 'fra egen kraft') nyttiggjør seg av video i veiledning av foreldre og av personale. Andre metoder legger mer vekt på at de skal ha bevist å være effektive, som Webster-Strattons modell for behandling av små barn med atferdsvansker, Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO), som vektlegger utviklingen av foreldreskapet, og multisystemisk behandling (MST), som brukes overfor barn med alvorlige atferdsvansker. Boken tar også opp BUFetats nye institusjonsmodell og ressurs- og nettverksorientert arbeid med ungdom og avslutter med en introduksjon om PRIDE - en metode for å utvikle bedre fosterfamilier. Forfatterne har en praktisk og teoretisk tilnærming til stoffet og gir konkrete eksempler på anvendelse. Boken er først og fremst rettet mot studenter på bachelornivå og videreutdanning innen sosiale og pedagogiske fag. Liv Schjelderup er sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Cecilie Omre er universitetslektor og sosionom ved Universitetet i Stavanger. Edgar Marthinsen er dr.polit. i sosialt arbeid og førsteamanuensis ved NTNU og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger.