Med ti spor produsert av Jack Frost, altså ham selv, leverer Bob Dylan sitt 36. studioalbum. Shadows In The Night er oppfølgeren til den verdensomspennende suksessen Tempest (2012), og denne gang gir legenden seg i kast med standardlåter fra en annen storhet - nemlig Frank Sinatra. Sangene, som opprinnelig hadde kompliserte arrangementer for langt større orkester, har her blitt skalert ned til å passe et fem mann stort band. Og Dylan sier selv at dette ikke er noen tradisjonell coverplate, langt derifra: "I don't see myself as covering these songs in any way. They've been covered enough. Buried, as a matter of fact. What [my band and I] are basically doing is uncovering them. Lifting them out of the grave and bringing them into the light of day." Samtlige spor på Shadows In The Night ble innspilt live i studio, i løpet av en tagning eller to og med minimalt etterarbeid. Resultatet er både annerledes og tidløst, blottet for de åpenbare strykerne og hornseksjonene som vanligvis dukker opp på album med standardballader. Første single ut var "Full Moon And Empty Arms", opprinnelig innspilt av Sinatra i 1945.