Vidar Vangs sjette album - oppfølgeren til kritikerroste Sleepless Songs fra 2010 - er produsert av Cato Thomassen (Cato Salsa Experience, Sivert Høyem), som sammen med Seasick Steve også produserte Vidars spellemannsnominerte debut Rodeo (2002). Historien om Sidewalk Silhouettes startet da også under innspillingen av nevnte album. Etter en lang kveld i Seasick Steves studio-bar, tok Vidar mot til seg og presenterte noen nye låter for Cato. Noen av dem var 20 sekunder lange, andre besto bare av et vers eller et refreng. Noen var radikale versjoner av Rodeo-materialet. Noen var instrumentaler. Låtene var til en annen type plate enn den de jobbet med, og ti år senere er den her: Sidewalk Silhouettes. Utgangspunktet for Sidewalk Silhouettes er Vidar og hans Gibson Heritage-kassegitar. Men dette høres ikke ut som et tradisjonelt, akustisk singer/songwriter-album. Cato Thomassen har funnet nye innfallsvinkler til Vidars musikk, og steel-gitar, fele og munnspill er byttet ut med synther, trommemaskiner … og flere synther. "Cinematisk" har vært et stikkord i studio. Cinematisk, slik Blind Willie Johnsons "Dark Was The Night, Cold Was The Ground" er det. Slik outroen i Springsteens "Racing In The Streets" er det. Slik Garbareks "Molde Canticle" er det. Sidewalk Silhouettes er utgivelsen Vidar Vang har drømt om.