Tre lovverk inneholder regler for tvangsplassering av barn: barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven. I denne boka gis en omfattende drøfting av barnevernloven §.4-24 om tvangsplassering av barn med alvorlige atferdsvansker. Forfatteren argumenterer for at hovedvilkåret i barnevernloven §.4-24 bør reformuleres, først og fremst som følge av uklarheten som eksisterer mellom kriminalitetsalternativet og strafferettspleien. Når det gjelder helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, viser forfatteren at til tross for intensjonen om å gi barn samme rettssikkerhet som voksne har ikke loven tatt høyde for rettslige problemstillinger som er spesielle for barn med psykisk utviklingshemming. Barn under 16 år blir innlagt i psykisk helsevern med deres foreldres samtykke. Innleggelsen er å anse som frivillig. De tre regelverkene er analysert med vekt på den verdimessige spenningen mellom barns velferdsrettigheter og deres frihetsrettigheter. Et hovedtema er om de rettslige grunnlagene for tiltak som gjennomføres, til tross for barnets motstand, er utslag av en helhetlig lovgivning, der det er tatt hensyn til de verdimessige spenninger. I boken inngår analyser av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Hensynet til å sikre at det blir lagt tilstrekkelig vekt på barnets interesser, tilsier etter forfatterens oppfatning at disse deler av lovgivningen bør gjennomgås. Fellestrekkene mellom barnegruppene er så store at det er grunn til å kreve like løsninger eller i det minste like gode løsninger for alle.
Randi Sigurdsen er doktor (ph.d.) i rettsvitenskap og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.