Jeg heter Charlene Rosalind Carter Grant. Jeg bor i Boston, jobber i Boston, og om fire dager kommer jeg antagelig til å dø her. Jeg er åtteogtyve år. Og jeg har ikke lyst til å dø helt ennå. De bleke kinnene var innhule, de blå øynene omgitt av mørke ringer etter mange søvnløse netter. Hun hadde på seg en altfor stor, formløs, svart collegegenser av den typen pøbler og vandaler foretrakk, et par slitte dongeribukser og billige støvletter. En påkledning som passet inn i nærmest ethvert urbant landskap. En perfekt påkledning, tenkte D.D., både for rovdyret og byttet. ”Hvorfor 21. januar? Og hvorfor tror du at du kjenner gjerningsmannen?” Om fire dager står hun ansikt til ansikt med sin morder … Charlie Grant vet at hun vil bli drept. Hun vet at det vil skje om fire dager. Charlie oppsøker politietterforsker D.D. Warren ute på en åstedsgransking, der hun forteller sin historie: Av tre barndomsvenninner, er det bare henne igjen. De to andre er myrdet. Begge på samme dag