Forrige gang - med Tortoise som backingband, gikk Buck 65 nesten på trynet, men bare nesten. Skiva holdt den, selv om den ikke kunne måle seg med hans aller beste, mer presist Talkin' Honky Blues fra 2003. På Situation er han igjen hekta på trommer, og er mer "hip hop" enn på flere år. Hans appetitt på uformell, stream-of-consciousness-poesi er umettelig, men han trenger konsepter for å bli holdt i tøylene. Men konsepter finner han. Tilsynelatende lett. Denne "rappens svar på Tom Waits" er innom 1957, Bettie Page, amatørporno, beatniks, baseball, uteliggere og snut i solbriller mens han lirer av seg linjer som "Drown in doubt / Down and out" og "I'm lost in Penn Station / I can resist anything except temptation". Best av samtlige er den om Mr. Nobody. Den er vond. Perkusiv indiefunk, en røff, hes flow og den usynlig mannen som gjemmer seg i buskene. Han har ikke hatt sex på to år, og det blir nok ikke no' på'n i kveld heller.
All the categories
