Sjalusi er utbredt: De fleste av oss har opplevd sjalusi, og for noen kan den bli altoppslukende. Også skjønnlitteraturen er full av sjalusi. I psykologiske og psykiatriske studier - fra Sigmund Freud og Daniel Lagache til Gabriel Langfeldt og Ayala Malach Pines - har sjalusi gjerne blitt drøftet i et klinisk perspektiv. Men ifølge Freud belyses menneskesinnet aller best av dikterne, som ikke skal kurere den «skinnsyke» men som gir oss desto bedre innblikk i den menneskelige psyken. Ved å gå tett inn på åtte litterære dybdeboringer i ekstrem sjalusi, belyser litteraturforskeren Per Buvik den voldsomme makten sjalusien kan få over sinnene. Underveis kommer psykologiske teorier og begreper til fruktbar anvendelse. I Evripides' antikke tragedie Medea (431 f.Kr.) skyldes sjalusien krenkelse og ydmykelse. Shakespeares Othello (1605) er et offer for Iagos ondskap, men også styrt av seksuell ambivalens. Lev Tolstojs novelle Kreutzersonaten (1889) iscenesetter et sjalusimord forårsaket av sosi