Manuset til Skapsprengeren Manfreds oppstandelse ble skrevet i 1963. Bjørneboe hadde både bok- og filmformatet i tankene da han skrev denne teksten som ikke tidligere har blitt utgitt. I forbindelse med Bjørneboes hundreårsjubileum utgis boken nå med forord av Vigdis Hjorth. Det er vinter og jul i det kristne fyrstedømmet Isenberg, en liten nasjon som har tjent seg rik på jernindustri og første verdenskrig. En engel besøker jorden for første gang for å se hvordan landet feirer sin største høytid. Engelen oppsøker verkstedet til romanens hovedperson, mekanikeren Manfred Hummel. Han er en gudbenådet mekaniker og familiemann, men etter å ha sittet lenge bak murene, «på Huset», trues han med tvangsauksjon dersom han ikke klarer å betale gjelden på verkstedet sitt. Hans aller siste utvei er å spørre den tidligere arbeidsgiveren Waldemar Schmitt i det storslåtte forretningsimperiet Schmitt&Schmitt&Sønner; om et lån, men vil de svulstige talegavene og den iscenesatte godheten hans kunne redde ham også denne gangen? Selv om samfunnet som skildres i romanen ikke er så ulikt datidens Norge, skrev Bjørneboe i forordet at «enhver mulig likhet med norske skapsprengere, statsadvokater, horer, dommere, halliker, politifullmektiger, do-koner, overkonstabler, ågerkarler og jurister er fullstendig utilsiktet». Oppsiktsvekkende er det at Bjørneboe i sin satiriske kapitalistvrede skildrer utviklingen i olje-Norge seks år før oljefunnene på Ekofiskfeltet ble offentliggjort lille julaften i 1969.