Inger F. Geelmuyden (1933) har skrevet denne biografien om sin mann kunstneren Nikolai Astrup Geelmuyden (1931), om seg selv og deres to sønner. Den handler ikke bare om to unge mennesker som traff hverandre i 30-års alderen og har levd sammen i snart 50 år. Det handler om oppvekst i to vidt forskjellige miljøer, om det å være barn i Norge under 2. verdenskrig, om fattigdom, å være funksjonshemmet eller alenemor før folketrygden i 1967. Det er liv med tragedier, men også med vilje til å realisere sine drømmer og få bruke sine evner. Mulighetene til det bedret seg ettersom samfunnet ble rikere. Det er en dramatisk historie, men ikke uten humor.
All the categories
