Denne boka gir svar på to spørsmål: Den undersøker for det første hvorfor elever fra Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig bra på nasjonale prøver. For det andre kartlegger den hva skoler og kommuner i resten av Norge kan lære for selv å skape bedre kvalitet i sine skoler. Det første spørsmålet er besvart ved at det gjennom lang tid er utviklet en kulturell tradisjon i Sogn og Fjordane som disponerer for at skolegang fremtrer som viktig. Dette blir i boka dels kalt «hierarkisk egalitarisme» der skole er knyttet til et likhetsorientert samfunn, et samfunn der nynorsken også er uttrykk for likeverd. Dels er denne kulturelle tradisjonen også preget av det som i boka er kalt en «folkeleg lærdomskultur», og som har sitt uttrykk i at et fylke som har mindre enn 4 % av landets befolkning, i årtier har levert mer enn 10 % av alle landets lærere. Skolers kvalitet skyldes dels systeminterne forhold ved skolen. Sentralt her er lærerkompetanse og hvordan kommunikasjonen i undervisningen bygge