Tre år etter gjennombruddet slipper Siri Nilsen tredjeplata Skyggebokser. Forgjengeren Alle Snakker Sant (2011) havnet på flere årsbestelister, lå på VG-lista i tre måneder og ga Nilsen en Spellemann-nominasjon for beste kvinnelige artist. Siden debuten i 2009 har hun dessuten blitt tildelt Prøysenprisen, Tekstforfatterfondets lyspunktpris og Oslo bys kulturpris - så forventningene til Skyggebokser er med andre ord av det storvokste slaget. Albumets tittel spiller på temaer Siri Nilsen stadig vender tilbake til; dobbeltheten i å leve et liv man ikke føler seg til stede i, følelsen av å måtte slåss med ulike sider av seg selv, av å på samme tid dras mot det skjøre og det rå. Som sist er skiva spilt inn med Øyvind Røsrud Gundersen (Rumble In Rhodos, Hanne Kolstø) og Jens Carelius (Atlanter) i produsentstolen. Men selv om mannskapet er det samme, vil alle som har hørt Nilsens tidligere plater merke at noe også er annerledes. Lydbildet er større og fyldigere, bygget ut med trommer, bass, skarp elgitar og flere lag instrumenter. Førstesingelen "Jeg lover" ble forløst da ideen om å legge på programmerte beats dukket opp. Ukulelen, som lenge har vært Siris varemerke, er nesten ikke å høre - selv om mange av låtene er blitt til på den. Noe av årsaken er å finne i selve låtene, som Nilsen selv beskriver som mørkere og mer voksne.